Figuren viser totale direkte utslipp i Moss. Kilde: Miljødirektoratet

Tall fra klimagassregnskapet viser at sammenlignet med 2016-nivå er utslippene redusert med 27 prosent i 2022. Fra 2021 til 2022 var det imidlertid en økning i Moss på 2,7 prosent. 

Totalt viser tallene for Norge som helhet en marginal reduksjon i klimagassutslipp på 0,5 prosent i samme periode, mens vi ser en økning også i Viken, hvor utslippene steg med 3,3 prosent. 

Topp tre - de tre største utslippskildene i Moss

I Moss er det industri, veitrafikk og sjøfart som er de største utslippskildene. Det har vært gjort betydelige fremskritt, spesielt i industrien, hvor overgangen fra fossilt brensel til elektrisk smelteovn hos Rockwool markerte en milepæl. Elektrifiseringen av Bastø Fosen-fergene signaliserer også positive endringer innen sjøfart, selv om det er i denne kategorien vi ser en betydelig økning fra 2021 til 2022. 

Veitrafikk – den største utslippskilden

Veitrafikk, og spesielt fra personbiler, representerer den største kilden til utslipp og står for 41 prosent av de totale utslippene innen veitrafikk. Fra 2021 til 2022 er utslippene redusert med en prosent. Fra 2009 til 2022 har utslippene sunket med 41 prosent, og det skyldes i hovedsak overgang fra fossilt drivstoff til fornybart drivstoff. Personbiler står for de største utslippene fra veitrafikk, og har 64 prosent større utslipp enn fra tunge kjøretøy i 2022. 

Sjøfart – betydelig økning

Utslippene fra sjøfart har økt med 14 prosent fra 2021 til 2022. Utslipp fra passasjerskip er isolert sett den største utslippskilden i Moss, og står for 23 prosent av de totale utslippene i kommunen. Med passasjertrafikk mener vi både fergene som går mellom Moss og Horten, og gjennomfartstrafikk av større passasjerskip i Moss.

Elektrifiseringen av Bastøfergene er et positivt skritt mot reduksjon av utslipp, og vi forventer å se full effekt av dette tiltaket i 2024.

Industri – utslipp på vei ned

Totalt står industrien for ni prosent av de totale utslippene. Moss, som en gammel industriby, har sett en nedgang i industrielle utslipp takket være betydelige endringer som omleggingen til elektriske smelteovner hos Rockwool. Nedleggelsen av Peterson-fabrikken i 2012 markerte også et skille. Fra 2021 til 2022 gikk utslippene ned fra 12 til ni prosent, og vi ser en positiv trend mot mindre forurensende produksjonsmetoder.

Det er verdt å merke seg at bedrifter som Peterson og Rockwool hadde/har et høyt energibehov, og at andre virksomheter i Moss også jobber med å kutte utslipp. Felleskjøpet Agri på Kambo reduserte oljebruk fra 2022-2023, men dette synliggjøres først i utslippsregnskapet for 2023.  

Andre utslippskilder

Miljødirektoratets klimagassregnskap omfatter også andre kilder som annen mobil forbrenning, avfall og avløp, oppvarming med fossil energi, jordbruk, og energiforsyning. Disse områdene viser varierte trender, med noen økninger og flere tydelige reduksjoner.

• Annen mobil forbrenning står for syv  prosent av de totale utslippene, og har økt noe i Moss fra 2021 til 2022. I denne kategorien er det tjenester tilknyttet transport som har økt, mens det i byggebransjen har vært en nedgang i utslipp.
• Utslipp fra avfall og avløp står for syv prosent av de totale utslippene, og kan deles i tre. Det er utslipp fra avfallsdeponier, avløp og biologisk behandling av avfall. I Moss er det deponigassen som er den største kilden i denne kategorien.
• Oppvarming med fossil energi er en av kategoriene som har sunket mye gjennom årene, og står i 2022 for tre prosent av de totale klimagassutslippene. Det kom et forbud i 2020 mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger som har bidratt til en positiv utvikling.
• Utslipp fra jordbruket i Moss kommer stort sett fra jordbruksarealer, og har vært ganske stabilt i perioden 2009 til 2022. Det har vært en nedgang i utslipp fra fordøyelsesprosesser hos husdyr, som skyldes nedgang i antall dyr.
• Utslipp fra luftfart er satt til null i utslippsregnskapet. Det er fortsatt militær virksomhet på Rygge, men utslippene fra disse flyene synes ikke i Miljødirektoratets utslippsregnskap.
• Energiforsyning: Det er noe utslipp fra fjernvarmeproduksjon, men de vises ikke regnskapet.
• Arealbruk: På oppdrag fra Miljødirektoratet jobber Nibio med å oppdatere og videreutvikle kommunefordelte tall for klimagassutslipp og -opptak for arealbrukssektoren. Tallene er planlagt klare sommeren 2024. 

Forbruksbaserte utslipp

For første gang har Miljødirektoratet publisert estimater for forbruksbaserte utslipp, som viser hvor mye klimagasser nordmenn produserer ut fra det vi spiser, kjøpe av klær, kjører eller kjøper bil, og annet relevant for å beregne utslipp basert på forbruket. Over 60 prosent av disse utslippene skjer i utlandet, noe som viser det globale fotavtrykket av vårt forbruksmønster.

Miljødirektoratet skriver på sine nettsider:

Forbruket av varer og tjenester i norske husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor sto for et samlet klimagassutslipp på 70 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

Samlet sett utgjør det 13 tonn per innbygger. Dette tallet tar opp i seg både direkte og indirekte utslipp. I overkant av 60 % av disse forbruksbaserte utslippene, også kalt klimafotavtrykket, fant sted i andre land. 40 % av utslippene skjer dermed i Norge.

Norges klimafotavtrykk synliggjør klimapåvirkningen fra vårt forbruk. I klimafotavtrykket inngår utslippene som har skjedd ved produksjon og transport av varer og tjenester vi forbruker, i tillegg til utslippene fra ulike typer aktiviteter, som bilkjøring og oppvarming.

Dette er første gang Miljødirektoratet publiserer estimater for forbruksbaserte utslipp. Arbeidet er gjennomført på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, og konsulentselskapet Vector Sustainability med XIO Sustainability Analytics har gjennomført analysene.

Om Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner

• Klimagassregnskap for kommuner er en nettjeneste fra Miljødirektoratet som viser utslippene til alle kommuner og fylker i Norge.
• Tjenesten viser utslippene som skjer innenfor kommunens grenser, fordelt på 47 forskjellige utslippskilder (ni hovedsektorer).
• Kildeinndelingen er i hovedsak den samme som blir brukt i det nasjonale utslippsregnskapet som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB), men inndelingen er mer aggregert.
• SSB, Kystverket, Eurocontrol og Nilu er viktige leverandører av data og utslippsberegninger for enkeltkilder, sammen med rapporterte utslipps- og energitall fra virksomhetene til Miljødirektoratet.
• På grunn av ulike datakilder og avgrensninger kan ikke det kommunefordelte og det nasjonale klimagassregnskapet sammenlignes direkte.
• I tillegg finnes det flere effektkalkulatorer der kommunene kan beregne klimaeffekten av forskjellige klimatiltak.

Kilde: Miljødirektoratet 

Mer informasjon - klimaplan og klimagassregnskap

• Klimaplan i Moss kommune
• Klimagassregnskap for kommune og fylker, Miljødirektoratet: Utslipp av klimagasser i Norges kommuner og fylker - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)