Vi skal redusere klimagassene med 60 prosent i Moss
Stolpediagrammet viser nedgangen i direkte klimagassutslipp. Sammenlignet med 2016 viser tallene en reduksjon på 22 prosent i direkte klimagassutslipp.
Moss kommune har en ambisiøs klimaplan, med noen klare målsettinger for hvor mye vi skal klare å redusere klimagassutslippene med innen 2030. Skal vi nå målet, må vi kutte hele 60 prosent klimagassutslipp fra 2016 til 2030. Og sammenlignet med nivået i 2016, går det i riktig retning. Det ferske klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet, som viser tall fra 2020, forteller nemlig at klimagassene er redusert med over 20 prosent. Det er gode nyheter.
Industri, veitrafikk og sjøfart
Det er innenfor disse tre områdene vi har de største utslippene i Moss, og hvor det er mest å hente for å nå målet om 60 prosent reduksjon innen 2030. Går vi nærmere inn i statistikken ser vi at det er fra industrien utslippene har gått mest ned.
Cecilie Kildahl, avdelingsleder for natur, klima og bymiljø, forklarer:
Nedgang i klimagassutslipp etter 2016 skyldes i stor grad omlegging fra fossilt brensel til elektrisk smelteovn hos Rockwool.
Rockwool
- Utslipp fra industrien fra 2009 til 2016, har gått mest ned på grunn av nedleggelsen av M. Peterson & Søn. Nedgangen vi ser etter 2016 skyldes i stor grad omlegging fra fossilt brensel til elektrisk smelteovn hos Rockwool høsten 2020. Utslippene fra industrien vil synke enda mer i 2021 - da vil vi se full effekt av energikildeskiftet hos Rockwool. Energiskiftet og satsningen til Rockwool bidrar i stor grad til at Moss kan oppnå sine mål om 60 prosent klimagasskutt i 2030.
Mer energieffektive biler
- Når det gjelder veitrafikk, som i 2020 er den største utslippskilden i Moss, har den sunket siden 2009 og 2016. Hovedårsaken er trolig mer energieffektive biler, og mindre fossilt drivstoff blant annet fordi det er flere som kjører elbil.
- Kollektivtransporten har lave utslipp grunnet biogass-satsning, og tog som bruker strøm, legger Kildahl til.
På spørsmål om vi kan forvente en enda større reduksjon i veitrafikken, mener Kildahl det er mest å hente på teknologiutviklingen:
Bastø Fosen satser på at i løpet av 2022 skal to ferger til være elektriske. Det vil kutte utslippene knyttet til sjøfart vesentlig i Moss, og vil være et av de aller viktigste bidragene til av vi skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
- Fra 2025 er det bestemt at det ikke skal selges flere dieselbiler i Norge, så reduksjon av utslipp fra personbiler vil komme som følge av teknologiutvikling. Utslippene fra tungtransport vil være høye inntil fossilfri teknologi utvikles til også å gjelde store kjøretøy. Foreløpig er markedet for fossilfrie, tyngre kjøretøy litt umodent, men fram mot 2030 vil vi sannsynligvis se en endring i drivstoffteknologi også for tyngre kjøretøy.
I Moss har vi sjøen tett på, og sjøfarten i kommunen bidrar også til klimagassutslipp. Lokalt i Moss er det Moss-Horten ferga som har de største utslippene.
- I mars 2020 ble en av fergene satt på elektrisk drift og vi ser at det har ført til redusert utslipp for sjøfarten. Bastø Fosen satser på at i løpet av 2022 skal to ferger til være elektriske. Det vil kutte utslippene knyttet til sjøfart vesentlig i Moss, og vil være et av de aller viktigste bidragene til av vi skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, forteller Kildahl.
Utslippskategoriene i klimagassregnskapet
Det er ni forskjellige utslippskategorier i klimagassregnskapet Miljødirektoratet utarbeider. Her ser du fordelingen i Moss kommune.
I klimagassregnskapet bruker Miljødirektoratet ni forskjellige kategorier, eller sektorer, se diagram og fordeling for Moss til høyre.
Som vi har vært inne på over er det kategoriene industri, olje og gass, veitrafikk og sjøfart som står for mest klimagassutslipp i Moss. Nedenfor finner du en kort beskrivelse av de andre kategoriene. Fordelingen mellom kategoriene ser du i diagrammet.
- Oppvarming:
Det ble innført forbud mot bruk av mineralolje (fossil olje) til oppvarming av bygninger fra 1. januar 2020, og innen denne kategorien vil det derfor være tilnærmet nullutslipp i 2030.
- Avfall og avløp:
Statistikken omfatter utslipp fra biologisk behandling av avfall, og utslipp fra avløp og avløpsrensing. I Moss er utslipp fra deponi/avfallsplass som den største bidragsyteren. På Solgård Avfallsplass har vi et deponigassanlegg. Det er litt komplisert, men kort fortalt består anlegget av horisontale brønner spredt utover deponiet. Disse brønnene er satt under undertrykk slik at gassen som dannes i deponiet skal samles opp. Brønnene fører gassen til en samlestasjon hvor gassen blir videresendt til energigjenvinning eller brent i fakkel. Ved fullstendig brenning omdannes metan til CO2 og vann. CO2 som da slippes ut er å regne som klimanøytral.
- Jordbruk:
Utslippene er knyttet til biologiske prosesser i husdyrene, gjødsla og dyrkingsjorda som fører til dannelse av metan og lystgass. I Moss er det i denne kategorien størst utslipp fra jordbruksarealer. Innenfor landbruk er det mange som har gjort tiltak knyttet til energieffektivisering og bytte av energibærere fra fossil til fornybar.
- Energiforsyning:
Sektoren energiforsyning omfatter utslipp fra elektrisitetsproduksjon, avfallsforbrenning og fjernvarme unntatt avfallsforbrenning. I Moss er det et stort nettverk av fjernvarme, som i stor grad er fornybar, så her har vi små utslipp.
- Luftfart:
Utslippsregnskapet for luftfart inkluderer utslipp fra fly og helikoptre som lander eller tar av fra norske landingsplasser. Forsvarets utslippsstatistikk ikke er med i statistikken, så de reelle tallene i denne kategorien kjenner vi ikke.
Om Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner
Klimagassregnskap for kommuner er en nettjeneste fra Miljødirektoratet som viser utslippene til alle kommuner og fylker i Norge.
- Tjenesten viser utslippene som skjer innenfor kommunens grenser, fordelt på 47 forskjellige utslippskilder (ni hovedsektorer).
- Kildeinndelingen er i hovedsak den samme som blir brukt i det nasjonale utslippsregnskapet som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB), men inndelingen er mer aggregert.
- SSB, Kystverket, Eurocontrol og Nilu er viktige leverandører av data og utslippsberegninger for enkeltkilder, sammen med rapporterte utslipps- og energitall fra virksomhetene til Miljødirektoratet.
- På grunn av ulike datakilder og avgrensninger kan ikke det kommunefordelte og det nasjonale klimagassregnskapet sammenlignes direkte.
- Tjenesten har også en egen side som viser utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk. Disse beregningene vil etter planen oppdateres i løpet av 2022. Trykk her for å komme til tjenesten.
- I tillegg finnes det flere effektkalkulatorer der kommunene kan beregne klimaeffekten av forskjellige klimatiltak.
Kilde: Miljødirektoratet
Mer informasjon
Det vil bli gitt en utfyllende presentasjon av Miljødirektoratets klimaregnskap for Moss kommune i utvalg for Landbruk, samferdsel natur og miljø 9. mars. Du kan følge møtet på nettsiden: Moss.kommunetv.no