Viltforvalter Frida Skovdahl Hovland gjør klar maten til rådyrfellene.De tripper over terrassen og spiser tulipanene våre. De ser deg rett i øynene mens du drikker morgenkaffen på balkongen. Nå skal forskere finne ut så mye de kan om de rådyrene som bor i tettbygde strøk.
De er mange! Det er en kjempeutfordring å forvalte rådyrstammen i byområder! Man kan jo ikke akkurat sende ut jaktlag rundt i borettslagene og i hagene til folk, sier viltforvalter i Moss kommune, Frida Skovdahl Hovland.
Dermed ser man en stor og uregulert rådyr-bestand i tettbygde områder over hele kommunen. Men selv om de bor tett på folk, så er det lite man vet om bestanden.
Derfor dette prosjektet er så viktig! Det er faktisk første gang det forskes på dette i Europa, og problemstillingen er relevant for flere byer enn bare Moss, forteller viltforvalteren.
Lever godt blant rododendron og thuja-hekker
Det er Universitetet i Sørøst-Norge med Andreas Zedrosser i spissen som nå forsøker å finne ut så mye man kan om livet til rådyrene i gatene våre – nærmere bestemt Moss, Råde og Indre Østfold kommuner.
De har god tilgang på mat i hagene til folk, og det blir spennende å se hvordan det påvirker dem kontra rådyrene som bor i skogen. I tillegg håper vi å finne noen svar om diaréen som mange rådyr rammes av, forteller forsker Andreas Zedrosser.
Forskningsprosjektet har tre hovedmål:
- Øke kunnskap om økologi, atferd og forvaltning av urbane rådyrpopulasjoner, og hvordan man kan redusere konflikter mellom hjortedyr og mennesker
- Øke forståelsen om effekten av påvist diaré på rådyrstammen
- Evaluere hvor nyttig det er å bruke droner for å forhindre at rådyrkillinger blir drept av landbruksmaskiner
Har satt ut «rådyr-hotell»
I disse dager har det blitt satt ut rådyr-feller i distriktet. Fellene er satt opp som et avlukke med halm og mat, og idet rådyret kommer på innsiden så lukkes det en dør bak den. Samtidig går varsles forskeren og viltforvalteren på SMS, slik at de raskt kan rykke ut til fellen.
Fellene er utformet som en bås der rådyret vil finne gulrøtter og en god halmseng. Rådyra ligger gjerne hvilende når vi kommer, forklarer viltforvalter Hovland.
I alt skal tjue rådyr fanges og GPS-merkes i Moss. Fellene er satt på delvis skjermede området i hager i boligområder. Fellene er merket med informasjon, og det viktig at fellene får stå i fred.
Men hva hvis et barn går i fella?
Det har vi tenkt på og snakka mye om, og det er viktig å si at fellene er bare spent opp når Andreas er i nærheten. Og vi bruker maks 30 minutter på å rykke ut til fella, forklarer Hovland.
Så langt har fem rådyr blitt merket og fanget. Fra man kommer frem til fella, og til man slipper den løs går det omtrent ti minutter.
Vi setter på et halsbånd med en GPS-sender. Denne har et parti med elastisk gummi, som etter ett år eller to morkner og faller av. Gummidelen gjør også at halsbåndet vokser med rådyret, forklarer forskeren fra universitetet, som har fått nødvendige godkjennelser for å kunne utføre merkingen.
Men hva synes rådyrene om dette egentlig?
De rådyrene vi har merket så langt har det gått veldig bra med, et av disse ga en del lyd fra seg, men med rolig mannskap og gjennom gode og anerkjente rutiner som gir et kort tidsrom hvor vi håndterer dyra er dyrevelferden godt ivaretatt. Hele operasjonen tar under 10 minutter og dyret får blant annet maske over hodet for å minske stresset, avslutter viltforvalteren.